Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge? Forskjellen på Ritalin, Elvanse og Balidax

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. Det finnes flere ADHD-medisiner i Norge, og behandlingen tilpasses den enkelte. De vanligste legemidlene er sentralstimulerende medisiner som inneholder metylfenidat eller lisdeksamfetamin. Andre alternativer er blant annet atomoksetin og guanfacin.

Ritalin og Elvanse er to kjente ADHD-medisiner, men de inneholder forskjellige virkestoffer og har ulik virkningsprofil. Balidax er derimot ikke et helt annet virkestoff enn Elvanse – begge inneholder lisdeksamfetamin.

I denne artikkelen får du vite hvilke ADHD-medisiner som brukes i Norge, forskjellene mellom Ritalin og Elvanse, vanlige bivirkninger, når Elvanse virker best, og hva du bør vite om bilkjøring, vitaminer og godkjenning i Norge.

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. I Norge finnes det flere legemidler som brukes ved ADHD. De deles hovedsakelig inn i sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende medisiner.

1. Metylfenidat

Metylfenidat er ofte et av legemidlene som vurderes først ved medikamentell ADHD-behandling.

Eksempler på preparater:

• Ritalin
• Concerta
• Medikinet
• Equasym Depot
• Delmosart

Metylfenidat påvirker blant annet signalstoffene dopamin og noradrenalin i hjernen. Det kan bidra til bedre konsentrasjon og mindre impulsivitet og hyperaktivitet.

Preparatene har forskjellige formuleringer og virketider. Noen virker i noen få timer, mens depotpreparater kan virke gjennom store deler av dagen.

2. Lisdeksamfetamin

Lisdeksamfetamin er et sentralstimulerende legemiddel som omdannes til deksamfetamin i kroppen.

Eksempler på preparater:

• Elvanse
• Balidax
• Aduvanz
• Dexhility
• Volidax

Disse legemidlene inneholder samme aktive virkestoff eller tilhører samme virkestoffgruppe, men preparatene kan ha ulike godkjenninger, pakninger og bytteregler.

3. Deksamfetamin

Deksamfetamin er et annet sentralstimulerende alternativ.

Eksempler:

• Attentin
• Dexatin
• Dexfarm

Det kan være aktuelt for enkelte som trenger en annen virkningsprofil enn metylfenidat eller lisdeksamfetamin.

4. Ikke-sentralstimulerende ADHD-medisiner

Det finnes også legemidler som ikke virker på samme måte som de sentralstimulerende alternativene:

• Atomoksetin: Påvirker hovedsakelig noradrenalin og brukes ved ADHD.
• Guanfacin: Påvirker alfa-2A-reseptorer og kan være aktuelt for enkelte pasienter, blant annet barn og ungdom.

Hvilket legemiddel som passer best, avhenger av symptomer, alder, andre helseforhold, effekt og bivirkninger. Helsedirektoratet anbefaler vanligvis at sentralstimulerende legemidler vurderes først når medikamentell behandling er aktuelt, men behandlingen skal tilpasses individuelt.

Hva er forskjellen på Ritalin og Elvanse?

Den viktigste forskjellen er virkestoffet.

• Ritalin inneholder metylfenidat.
• Elvanse inneholder lisdeksamfetamin.

Begge brukes ved ADHD, men de påvirker signalstoffene i hjernen på litt forskjellige måter.

Egenskap	Ritalin	Elvanse
Virkestoff	Metylfenidat	Lisdeksamfetamin
Legemiddelgruppe	Sentralstimulerende	Sentralstimulerende
Virkning	Påvirker dopamin og noradrenalin	Omdannes til deksamfetamin og påvirker dopamin og noradrenalin
Virketid	Avhenger av formulering; korttidsvirkende og depot finnes	Ofte omtrent 10–13 timer
Vanlige bivirkninger	Nedsatt appetitt, hodepine, søvnproblemer	Nedsatt appetitt, munntørrhet, søvnproblemer
Bruk	ADHD	ADHD

Hvilken virker lengst?

Elvanse har vanligvis en lang virketid, ofte rundt 10–13 timer. Ritalin finnes i flere formuleringer, og virketiden avhenger av hvilken type du bruker.

Korttidsvirkende Ritalin virker betydelig kortere enn depotvariantene. Derfor er det viktig å sammenligne riktig formulering og ikke bare merkenavnet.

Hvilken er best?

Det finnes ikke én ADHD-medisin som er best for alle. Noen får god effekt av Ritalin, mens andre fungerer bedre med Elvanse. Enkelte opplever også færre bivirkninger med det ene virkestoffet enn det andre.

Legen vurderer blant annet konsentrasjon, impulskontroll, søvn, appetitt, blodtrykk og hvordan behandlingen fungerer i hverdagen.

Har jeg noen erfaring med Elvanse?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. Jeg har ikke personlig erfaring med å bruke Elvanse. Jeg kan likevel forklare hvordan legemidlet virker, hva pasienter typisk kan oppleve, og hva medisinsk dokumentasjon sier.

Elvanse inneholder lisdeksamfetamin, som omdannes til deksamfetamin i kroppen. Legemidlet er utviklet for å gi en gradvis og langvarig virkning.

Personer som har god effekt av behandlingen, kan blant annet oppleve:

• Bedre konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Mindre impulsivitet.
• Bedre evne til å fullføre oppgaver.
• Mindre uro og lettere organisering av hverdagen.

Andre kan oppleve at virkningen blir for sterk, at de får søvnproblemer, mister appetitten eller føler seg mer anspente.

Det er viktig å huske at erfaringer fra andre ikke nødvendigvis sier hvordan du selv vil reagere. Effekten må vurderes individuelt sammen med legen.

Hva er bivirkningene av Elvanse?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. Elvanse kan gi bivirkninger, særlig i begynnelsen av behandlingen eller etter doseendringer.

Vanlige bivirkninger

• Nedsatt appetitt.
• Vekttap.
• Munntørrhet.
• Hodepine.
• Søvnproblemer.
• Magesmerter eller kvalme.
• Høyere puls.
• Økt blodtrykk.
• Nervøsitet eller uro.
• Irritabilitet.

Noen opplever at bivirkningene blir mindre etter en tilvenningsperiode. Andre må justere dosen eller prøve et annet legemiddel.

Mer alvorlige bivirkninger

I sjeldnere tilfeller kan Elvanse gi mer alvorlige reaksjoner, blant annet:

• Hjertebank eller betydelig økt puls.
• Brystsmerter.
• Alvorlige humørforandringer.
• Hallusinasjoner eller psykotiske symptomer.
• Kramper.
• Alvorlige allergiske reaksjoner.

Ved brystsmerter, alvorlige pustevansker eller andre akutte symptomer bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart.

Blodtrykk, puls, vekt og psykisk helse bør følges opp under behandlingen. Fortell legen om bivirkninger, også når de virker milde.

Er Elvanse bedre enn Balidax?

Elvanse og Balidax inneholder begge virkestoffet lisdeksamfetamin. De er derfor ikke to forskjellige typer ADHD-medisin.

Balidax er et alternativt preparat med samme virkestoff som Elvanse. DMP oppfører dem som byttbare legemidler i aktuelle styrker og pakninger.

Egenskap	Elvanse	Balidax
Virkestoff	Lisdeksamfetamin	Lisdeksamfetamin
Bruksområde	ADHD	ADHD
Legemiddelgruppe	Sentralstimulerende	Sentralstimulerende
Virkningsmekanisme	Samme	Samme
Byttbarhet	Ja, i aktuelle bytte­grupper	Ja, i aktuelle bytte­grupper

Når legemidlene er godkjent som byttbare, er virkestoff og styrke tilsvarende. Det kan likevel være forskjeller i hjelpestoffer, utseende, produsent og pakning.

Det er derfor ikke grunnlag for å si at Elvanse generelt er bedre enn Balidax. Dersom du vurderer å bytte, kan apoteket kontrollere om akkurat din styrke og pakning er omfattet av bytteordningen.

Er det trygt å bytte fra Ritalin til Elvanse?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. Det kan være aktuelt å bytte fra Ritalin til Elvanse dersom Ritalin ikke gir tilstrekkelig effekt eller gir uønskede bivirkninger.

Et slikt bytte bør planlegges av legen. Ritalin og Elvanse har forskjellige virkestoffer, doseringer og virkningsprofiler. Det finnes derfor ingen enkel milligram-for-milligram-omregning som du bør bruke på egen hånd.

Legen vurderer blant annet:

1. Hvor god effekt du har hatt av Ritalin.
2. Hvilke bivirkninger du eventuelt har opplevd.
3. Hvilken dose og formulering du bruker.
4. Søvn, appetitt, puls og blodtrykk.
5. Hvordan overgangen skal gjennomføres og følges opp.

Ikke ta Ritalin og Elvanse samtidig eller start med en ny dose uten en avtalt plan. Helsedirektoratets retningslinje legger vekt på systematisk utprøving og vurdering av både effekt og bivirkninger.

Når har Elvanse best effekt?

Elvanse tas vanligvis om morgenen, slik legen har foreskrevet. Effekten utvikler seg gradvis etter inntak og varer ofte gjennom store deler av dagen.

Mange opplever at virkningen begynner etter omtrent 1–2 timer, men tidspunktet varierer. Den fulle virkningen og hvor lenge den varer, kan også påvirkes av dose, individuell omsetning og andre forhold.

For å få en god vurdering av behandlingen er det nyttig å følge med på:

• Når du merker at medisinen begynner å virke.
• Når konsentrasjonen er best.
• Når virkningen avtar.
• Om du får bivirkninger.
• Om medisinen påvirker søvnen eller appetitten.

Ikke ta en ekstra dose dersom du føler at virkningen avtar. Kontakt legen dersom effekten ikke varer lenge nok eller du opplever en ubehagelig overgang når virkningen går ut.

Hva skjer om man tar ADHD-medisin uten å ha ADHD?

ADHD-medisiner er ikke ufarlige prestasjonsfremmende midler. Dersom en person uten ADHD tar Elvanse, Ritalin eller andre sentralstimulerende legemidler, kan det oppstå uønskede reaksjoner.

Mulige virkninger inkluderer:

• Økt puls og blodtrykk.
• Hjertebank.
• Angst eller uro.
• Søvnløshet.
• Nedsatt appetitt.
• Hodepine.
• Rastløshet eller irritabilitet.

Ved høye doser eller feil bruk kan det oppstå alvorlige reaksjoner, inkludert hjerteproblemer, forvirring, hallusinasjoner og kramper.

ADHD-medisiner bør bare brukes av personen de er skrevet ut til, og i dosen som er avtalt med legen. Ikke lån bort eller bruk andres medisiner.

Blir ADHD verre med alderen?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. ADHD forsvinner ikke nødvendigvis når man blir voksen. Symptomene kan imidlertid endre seg gjennom livet.

Hos noen blir den synlige hyperaktiviteten mindre med alderen, mens konsentrasjonsvansker, impulsivitet og utfordringer med organisering fortsatt kan være til stede.

Voksne med ADHD kan blant annet oppleve:

• Problemer med å planlegge og organisere.
• Vansker med å holde oppmerksomheten.
• Utsettelse av oppgaver.
• Impulsive beslutninger.
• Indre uro.
• Utfordringer med arbeid, studier eller relasjoner.

Det er derfor ikke riktig å si at ADHD alltid blir verre med alderen. Livssituasjon, krav, mestringsstrategier og behandling påvirker hvordan symptomene oppleves.

Noen kan også oppleve at de mestrer symptomene bedre etter hvert som de blir eldre, og enkelte kan klare seg uten medisiner senere i livet.

Kan jeg kjøre bil når jeg tar Elvanse?

Hvilke ADHD-medisiner har vi i Norge?. Mange med ADHD kan kjøre bil mens de bruker Elvanse, forutsatt at behandlingen er forsvarlig og at helsekravene til førerkort er oppfylt.

Helsedirektoratets førerkortveileder understreker at sentralstimulerende legemidler brukt som avtalt under faglig kontroll ikke i seg selv er til hinder for bilkjøring. Det avgjørende er om ADHD-symptomene og behandlingen samlet sett påvirker kjøreevnen.

Du bør være særlig forsiktig:

• Når du nettopp har startet med Elvanse.
• Etter doseøkning eller doseendring.
• Hvis du opplever svimmelhet, synsforstyrrelser eller andre bivirkninger.
• Hvis du føler deg uvanlig urolig, påvirket eller ukonsentrert.

Ikke kjør dersom du ikke er i stand til å kjøre trygt. Snakk med legen dersom du er usikker på om du oppfyller helsekravene.

Hvilke vitaminer er koblet til ADHD?

Forskning har undersøkt om enkelte vitaminer og mineraler kan ha en sammenheng med ADHD-symptomer.

Stoffene som ofte diskuteres, inkluderer:

Vitamin eller mineral	Hva forskningen undersøker
Vitamin D	Mulig sammenheng mellom lave nivåer og ADHD
Jern	Jernmangel og mulig påvirkning på dopaminsystemet
Sink	Mulig sammenheng med oppmerksomhet og symptomnivå
Magnesium	Mulig betydning for nervesystemets funksjon
Vitamin B6 og B12	Betydning for normal nervefunksjon og stoffskifte

Det er viktig å skille mellom mangeltilstander og behandling av ADHD. En person med påvist jern- eller vitaminmangel bør få mangelen vurdert og behandlet, men kosttilskudd er ikke dokumentert som en erstatning for vanlig ADHD-behandling.

Helsedirektoratet understreker at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å anbefale høye doser vitaminer eller mineraler som ADHD-behandling. Megadoser kan dessuten være skadelige.

Ikke bruk store doser vitamin D, B6, sink eller jern uten medisinsk vurdering. Ved mistanke om mangel kan legen vurdere om blodprøver er nødvendig.

Legalisering av legemiddelet Elvanse i Norge – dato og detaljer

Elvanse er et godkjent og lovlig legemiddel i Norge. Det er derfor mer presist å snakke om markedsføringstillatelse og reseptregler enn om en egen legaliseringsdato.

Ifølge Direktoratet for medisinske produkter har Elvanse en markedsføringstillatelse datert 23. juni 2015. Den undersøkte 60 mg-pakningen er oppført med markedsføringsdato 15. august 2017.

Dette er to forskjellige datoer: markedsføringstillatelsen gjelder godkjenningen av legemidlet, mens markedsføringsdatoen gjelder når den aktuelle pakningen ble markedsført i Norge.

Elvanse er reseptpliktig og tilhører reseptgruppe A. Det betyr at det er underlagt strengere forskrivningsregler enn vanlige reseptbelagte legemidler.

Legemidlet brukes som del av et omfattende behandlingsprogram ved ADHD. Forskrivning og refusjon følger gjeldende indikasjoner og vilkår. For blå resept kan det blant annet være krav om at tidligere behandling med metylfenidat ikke har gitt tilstrekkelig klinisk effekt.

Elvanse inneholder lisdeksamfetamin, som er et sentralstimulerende stoff. Det skal derfor ikke brukes uten resept eller deles med andre.

Ofte stilte spørsmål om ADHD-medisiner

Hva er den vanligste ADHD-medisinen i Norge?

Metylfenidat er et vanlig førstevalg når medikamentell behandling er aktuelt. Ritalin og Concerta er kjente preparater.

Er Elvanse og Balidax det samme?

De inneholder begge lisdeksamfetamin som virkestoff. De er byttbare i aktuelle styrker og pakninger, men kan ha ulike produsenter og hjelpestoffer.

Kan Elvanse gjøre deg mer våken?

Elvanse er sentralstimulerende og kan øke våkenhet og oppmerksomhet. Det er ikke et vanlig energitilskudd, og feil bruk kan gi alvorlige bivirkninger.

Kan man ta Elvanse hver dag?

Elvanse kan brukes daglig når det er forskrevet som fast behandling. Behov, effekt og bivirkninger bør følges opp regelmessig av lege.

Kan ADHD-medisiner føre til avhengighet?

Sentralstimulerende ADHD-legemidler har misbrukspotensial og er underlagt særskilte forskrivningsregler. Brukt som foreskrevet og fulgt opp medisinsk er risikoen annerledes enn ved feilbruk eller høye doser.

Oppsummering

I Norge finnes det flere ADHD-medisiner, blant annet Ritalin, Concerta, Elvanse, Balidax, atomoksetin og guanfacin.

Den viktigste forskjellen mellom Ritalin og Elvanse er virkestoffet: Ritalin inneholder metylfenidat, mens Elvanse inneholder lisdeksamfetamin. Balidax inneholder derimot samme virkestoff som Elvanse og er byttbart med Elvanse i aktuelle styrker og pakninger.

Elvanse kan gi god symptomlindring for enkelte, men kan også føre til bivirkninger som nedsatt appetitt, søvnproblemer, hodepine og økt puls. Bilkjøring kan være tillatt under forsvarlig behandling, men kjøreevnen må alltid vurderes individuelt.

Det finnes ingen vitaminbehandling som er dokumentert å kurere ADHD. Den beste behandlingen er en individuell plan som vurderer symptomer, funksjon, legemiddeleffekt og bivirkninger i samarbeid med lege.